Svar: til alle som sendte inn spørsmål! Klubb- og landslagsmøtet er nå hevet.

Svar: Det er bare å innse at Solskjær har prestert bedre for sin klubb Manchester Utd. enn for landslaget. Dette til tross for at han alltid viser en velvilje til landslaget og framstår som en arketypisk norsk helt, bl.a. gjennom reklamen for brunost for noen år siden! Men på banen, landslagsbanen, har han vært mer ujevn. Det er mulig dette viser at noen i klubben hans har kunnskaper om hvordan Ole Gunnar bør brukes som ikke den norske landslagsledelsen har, men antakelig skyldes det også at kvaliteten på medspillerne i Man. Utd. holder et annet nivå enn snittet av norske landslagsspillere.

Svar: Hva er et kluppekort?

Svar: "Det kjølnende forholdet til landslaget" kan overdrives. Mange fremdeles ser på landslag og klubblag som del av samme aksen, men din tdie hard type dominerer muligens ikke på samme måten lenger? Men som Ingvild sa i sted her; et par seiere for landslaget i et sluttspill og vips så erstattes muligens klagingen og kranglingen av et kollektivt nasjonalt brøl...

Svar: Litt av problemet er kanskje at landslagsfotballen assosieres med en nasjonalisme som er en smule utdatert eller oppfattes som politisk mindre spiselig blant meningsdannende mennesker med "god og korrekt smak"?

Svar: Omsider noen som tar landslagsfotballen i forsvar! Mange fotballelskere plages av dårlig langtidshukommelse. Landslagsverden så veldig annerledes ut i 94 og 98. Litt av problemet ligger kanskje i at det den gangen dannet seg kunstig høye forventinger til hva et norsk fotballandslag skal oppnå? Jeg er helt enig i at Ullevål stadion er et av de store problemene til dagens landslagsfotball. Det oppleves kanskje ikke som et hjem når det på utsiden ser ut som ICA eller Dolly Dimple sitt hovedkvarter? At både Lyn og VIF leter etter nye hjem er et illevarslende tegn for Ullevål stadion A/S men kanskje et godt tegn for fotballintereserte?

Svar: Kjære Leksikon Ingvild, her har du helt klart et poeng. Kombinasjonen av intenrasjonalt sammensatte spillerstaller på klubbplan gir de ellers så monomant lojale klubbsupporterne en anledning til å shoppe rundt i et VM eller EM i forhold til hvem man heier på. Dermed får du en situasjon der bestemor foran fjernsynet følger landslaget og landslagsfotballen på en langt mer dedikert og lojal måte. Denne diskusjonen ville muligens ikke oppstått uten Myhres blundere nei…

Svar: Nei. Håndball og en rekke andre idretter viser at landslaget har en klar førsteprioritet. Langrenn på klubbplan gir ikke mening for veldig mange utenfor utøvermiljøene. Det er først på nasjonalt plan Marit Bjørgen & co. får en identitetsbærende kraft. Det samme kan til en viss grad sies om håndball, særlig i forhold til det norske damelandslaget. I fotball var også ”for klubb og landslag” tidligere en naturlig del av den samme aksen, men økt globalisering og internasjonalisering av både spillerstaller og supportermiljøer tilknyttte klubbene har ført til en svekkelse av landslagenes betydning som bærere av en nasjonal identitet i fotball.

Svar: Jeg håpet at du ikke ville stille det spørsmålet… men jeg henviser til tidligere svar her; ingen klubblag vil klare å konkurrere med landslaget i forhold til medieoppmerksomhet. Dette bekrefter det du sier om medieoppmerksomhet og høye seertall. Alt jeg har forsøkt å gjøre oppmerksom på er at dette er en interesse og et engasjement som ikke deles av alle fotballinteresserte i Norges land.

Svar: Dette er meget sammensatt og har ikke bare med sportslig suksess å gjøre, men også med kulturelle forutsetninger i forhold til hvor samlende et nasjonalt landslag er for befolkningen i et land. Jeg vil våge å hevde at Spania aldri har blitt verdensmestre fordi landet er for regionalt splittet innad. Du finner svært få katalanere i Barcelona som heier på det spanske landslaget for eksempel. Sannsynligheten er større for at de alltid vil heie på Spanias motstander.

Svar: Som sagt andre steder her; ser ikke bort fra at dette kunne virket. Samtidig tror jeg det er viktig at ethvert lag har en hjemmebane som vikrelig kan fungere som et hjem..

Svar: Kjære mor, nei si det. At norske medier skriver om blussene (så ingen raketter…) på Ullevål som om det var Al Qaida som stod bak sier ikke nødvendigvis så mye om hvilket engasjement dette skapte blant folk flest.

Svar: Helene, å få opp interessen rundt landslagene er ikke nødvendigvis noe som kan styres fordi en del strukturelle betingelser rundt fotballen i dag, økonomisk, sportslig og kulturelt tilsier at landslagene til særlig mindre nasjoner vil slite med å konkurrere internasjonalt. Når det er sagt er det igjen verdt å bemerke at mange mener interessen for landslagsfotball i dag er stor nok. Tar du eksempler fra de landene som deltok i VM i fjor vil du nok merke at oppmerksomheten og interessen var enorm i de respektive deltakerlandenes medier - så lenge laget deres fortsatt hang med. Dette er en oppmerksomhet som har et omfang ingen klubblag vil klare å oppnå, men de store internasjonale tureneringene har vi som kjent bare annethvert år. Det er her litt av problemet til landslagsfotballen ligger. Men hvis Norge igjen kvalifiserer seg til et sluttspill vil debatter som denne trolig bli lagt døde. Ingen klubblag vil klare å mobilisere annenhver nordmann til å se på TV (jfr. Norge-Brasil i VM 98).

Svar: Jente, nja... Noen, veldig få riktignok, har sagt at damefotball er bedre fordi man der får tid til å studere alle trekk og bevegelser pga. mindre tempo! Men svaret på spørsmålet ditt er vel kanskje at damefotball er en utøversport mens mannefotball er et mediesirkus?

Svar: Jomar, landslagene har muligens en litt utdatert posisjon for noen? Hvor mange som er mer interessert i det beinharde trekkspillmiljøet er jeg usikker på…men tar gjerne imot tips. Jeg sliter enda med dårlig samvittighet for at jeg byttet det trekkspillet jeg fikk av mor og far til 7-årsdagen min med en lærball…

Svar: Kenneth, du tydeliggjør forskjellene mellom klubber og landslag her, det faktum at dedikerte klubbsupportere ikke har den samme interessen for landslaget som det klubblaget dere har på maten til daglig. Det er der den store lojaliteten også ligger for denne gruppen av fotballinteresserte. Når det er sagt er det på sin plass å nevne at ingen (få?) klubblag kan konkurrere med landslaget verken om oppmerksomhet i mediene eller om seeroppslutning foran TV-apparatene. Det bidrar også til å gjøre ”supporterkulturen” rundt landslaget veldig forskjellig fra den man finner på klubbnivå. Dette tror jeg er en situasjon det er vanskelig å gjøre noe med. Det å spille landskamper utenfor hovedstaden kan være et tiltak. Det engelsk landslaget trakk ofte fulle hus når de under byggingen av nye Wembley spilte andre steder og kunne vært verdt et forsøk også her til lands. Men sikker er jeg ikke..

Svar: Leif, da jeg gjorde feltarbeid blant Brannsupportere var det noen som sa at de ville følge landslaget hvis Norge kom til Bergen...men der har det ikke vært noen legendarisk landskamp siden Kniksens glansdager og en 4-3 seier i privatlandskamp mot Skottland i 1963 – det var den gangen privatlandskamper var store begivenheter! Jeg er usikker på om det ville ført til større nasjonal interesse rundt landslaget hvis kampene ble flyttet ut fra hovedstaden, men jeg tror nok interessen lokalt ville vært større enn den er i dag. Ullevål er et dårlig stadion som ingen snart vil bruke lenger. Banen er i elendig forfatning og området rundt Ullevål er preget av dårlig planlegging. Kjipheten forsterkes ytterligere når man deler ut Bama-caps o.l. til publikum på vei inn. Da føler noen og enhver seg behandlet som de idiotene man tross alt ikke er..

Svar: Bjørn, på 90-tallet ble det trolig skapt kunstig høye forventinger til det norske landslaget i forhold til hvilke resultater ”folket” forventer. Forutsetningene er antakelig ikke til stede for å ha et norsk landslag i fotball som kvalifiserer seg til alle sluttspillene. Når det er sagt kan man selvsagt kritisere hvordan man taper kamper...Det kan ha med tankemåtene som har satt seg i veggene på Ullevål stadion å gjøre?

Svar: Dirty Joe, gratulerer med et bra navn! Landslaget er mer avhengig av suksess for å trekke folk til selve arenaene enn klubblagene. Men til TV-apparatene vil landslaget fremdeles trekke høyere seertall enn klubbene fordi landslaget har et nasjonalt nedslagsfelt mens Brann, Vålerengen, LSK og RBK er mindre interessante for hele landet, selv om RBK en stund nøt en status som et ”nasjonalt klubblag” ved at de presterte i Champions League. At Gamsten og Riise er like synlige utenfor som på banen tror jeg ikke trenger å bety noe så lenge de har fokus på rett sted til rett tid. Men det er interessant at knapt noen profiler på landslaget har prestert like bra på landslaget som på klubblaget; Solskjær, Carew, Riise og Gamsten er alle eksempler på det. Under Drillo og delvis Semb ble det dannet en tradisjon hvor de beste spillerne var de som var best uten ball! Men at landslaget aldri har spilt fin fotball må jeg si meg uenig i…

Svar: HB, Basert på inntrykk fra VM i fjor er jeg fristet til å svare Elfenbenskysten (mot Nederland og Argentina), Argentina (til de ble slått ut), mitt favorittlag Tsjekkia (men kun mot USA…) og Italia (semifinalen mot Tyskland ble en klassiker som inneholdt alt).

Svar: Dag, om landslag er dårligere enn klubblag er avhengig av hvilket nivå og hvilken liga vi snakker om. I de store europeiske ligaene fins det et minimum på 4-5 klubber i hver liga som det er rimelig å forvente vil være bedre enn de respektive landslagene. Dette har å gjøre med at de beste klubbene har ressurser til å hente spillere fra øverste hylle, enten som ferdig utviklede stjernespillere eller som ”uslipte” diamanter, fra hele verden. Landslagene er mer bundet til ”Blut und Boden” med nasjonale grenser og statsborgerskap. Dermed får du en situasjon der landslagene opererer innenfor langt mer begrensende rammeverk enn toppklubbene som for eksempel er tilknyttet G14-alliansen. Dernest har du et poeng med at landslagene er mindre samspilte enn klubber. Det sier nesten seg selv at det blir mer problematisk for en angriper å vite nøyaktig når pasningen kommer når man møtes kun fire-fem ganger i året. Harald Brattbakk og en rekke RBK-spillere fra 90-tallet er gode eksempler på at de ikke fungerte utenfor den samhandlingsmodellen som Eggen utviklet på Lerkendal. Supportere som følger landslaget er ikke de samme som dominerer på kamper med lag i eliteserien. For folk fra mindre steder og klubber vil landskamper kunne være deres anledning til å oppleve en storkamp. Dette potensialet ved landslagsfotballen skal ikke undervurderes.

Svar: Tor, ja hva holdt (mann)folk på med før? Faktisk så spilte de fotball da også, om enn med mer lokalt bestemte spilleregler og variasjoner enn den standardiseringen som stiftelsen av det engelske F.A. skapte i 1863. Men om dagens fotball er en ”ren” engelsk oppfinnelse er mer tvilsomt. Det finnes beviser for at kineserne spilte fotballiknende spill for 3000 år siden…nok om det! Svaret på ditt egentlige spørsmål er vel at jeg er tilbøyelig til å si meg enig i at sportsmediene fokuserer veldig mye på landslagene og at en del av dette stoffet preges av å være nokså innhult og veldig overdrevet i forhold til den reelle interessen. At John Arne Riise sjekker damer pr. sms er en type nyhet som kanskje appellerer til andre mennesker enn de som synes fotball er interessant...?